Vår 7.tur med hjelp på 12 måneder.

Giverglede og støtte til vårt prosjekt gav virkelig “sorteringsgjengen” en formidabel jobb. Astri, Gunn-Ingeborg, Kari Anne, Linda og de jeg har glemt jobbet i dagevis. Takk igjen til AS Kontorbygg og Knut Wille for velvillig bortlån av lokaler. Uten det hadde ikke dette gått.

Det er utrolig mange som trår til, og på FB-sidene våre forsøker vi å gi kred til alle, - en oppgave som er umulig så de som "glemmes" får tilgi meg.

Fra Skien dro fetterne mine, Torbjørn og “Store Harald”, med lastebil og stor sprinter på veg østover. Bilene var fylt blant annet med:

• 1 stort aggregat fra JD Sveiseservice  og 5 mindre aggregater fra privatpersoner

• 365 par sko, mange jogge- og fritidssko fra Hoka. Superpopulært er det

• 17 soveposer av forskjellig isolasjonsgrad + underlag

• 6912 muffins fra Milba

• 2 paller frukt/grønt fra Bama Vestfold Telemark

• 1 palle med de beste kaker fra Calas AS

• 42 kartonger med bleier fra Meny Borgestad, Butikkpartner og Andreas Finsrud

• 35 kartonger med hygieneartikler og sykehusartikler (voksen bleier, underlag, smertestillende)

• 5 esker assortert batterier

• 635 pakker “Mellombar” (med 6 enkle i hver pakke) kjøpt inn av penger dere har gitt

• 212 Melkesjokoladeplater a 200 gr , “Et lite stykke Norge”

• 17 dyner

• 12 kartonger med stearinlys

• Div “Turutstyr”. Termoser, stormkjøkke osv

• 5 kartonger med tepper

• Et stort antall kartonger av klær, sko og sokker (2 paller med vinterklær som lagres der til høsten)

Totalt 26 høye og smekkfulle Europaller

 

Del 1: Turen ned

 Jeg møtte gjengen i Warsawa og sammen dro vi østover. Over 2 døgn på (i) grensa tok det da vi hadde glemt et dokument. Ikke kom vi videre, ikke kunne vi snu. Eventyr på eventyr :-) 

I Kyiv lastet vi av og dagen etter satte fetterne snuta hjemover, men ikke før Torbjørn med sin utviklede nese hadde funnet et TV-team og kom seg på TV2 i beste sendetid og eksponerte  Fiodor Foreningens arbeid på en utmerket måte. Hjemturen deres gikk greit og kun 10 timer venting på grensa for å komme seg ut. Nesten “speed-dating-fart” over det.

 

Del 2: Kherson

Jeg dro videre sydover med “Ukrainian Patriot” og vår nye representant i Ukraina, Ruslana. Vi besøkte et militærsykehus i Odessa som dessverre trenger noe av det vi har samlet inn. Så dro vi øst og var flere dager i Kherson. I byen er det lite folk, men ikke så istykkerbomba som andre byer nær fronten og som har vært okkupert. Det er derimot lite folk som bor der og jobb er nesten umulig å oppdrive, så hjelp er nødvendig. Både i sentrum og i landsbyer rundt. Vi passerte flere ganger den berømte brua over Dnipro, “ The Antonivsky Road Bridge”, som russerne sprengte etter seg. De hevder hardnakket at de svært snart skal tilbake å gjenerobre Kherson!!  …litt artig strategi da kanskje, … å sprenge eneste brua i området som går over Dnipro, men hvem har vel helt forstått taktikken deres, bortsett fra å bombe mest mulig sivilisasjon til ruiner. 

Et svært nødvendig bidrag dere gitt oss mulighet til å bistå her i Kherson, spesielt til Oleg og hans prosjekt med å hjelpe eldre og trengende og også iverksette aktiviteter for disse, slik at de som trenger kan etterhvert få et oppholdssted og en plass å sove. 

Likeledes “In love of Our Children” med Irina og Natalia, som har fokus på familie og barn/unge. Særdeles fantastiske mennesker. Dere bidrar jevnt med hjelp til disse to damene også når vi ikke er der nede, med penger vi får inn av dere. Leker, bleier, mat osv deles ut av dem.

 

Del 3: Donetsk Oblast (Fylke/region)

I Donetsk regionen, som er der de hardeste kampene har vært de siste månedene, bestemte vi oss for å hjelpe soldater. Flesteparten av dem er vanlige folk som deg og meg. Kvalitet og kvantitet på utstyr og klær varierer sterkt. Vi bidro med det vi hadde. Mange ler kanskje av å bringe sjokolade og muffins til fronten. De som ler har antagelig aldri satt sine bein i nærheten av et kriserammet område. Ja, de trenger hygieneartikler, våpen, ammunisjon, varme sokker, førstehjelpsutstyr og ambulanser, MEN ikke undervurder motivasjonen og gleden det er å få et glimt av hverdagen eller “luksus”. Å bli sett, å få noe ekstra, noen minutter med kos, - OG at noen bryr seg.  Så ja, i tillegg til varme livsviktige sokker, aggregater, medisiner så har muffins, appelsiner, tannkrem og en prat med noen fra en annen del av verden en stor verdi. Skulle ønske dette var mulig å formidle, men det greier jeg dessverre ikke dessverre. Dere får se på bildene og prøve.

Jeg besøkte 3 avdelinger som jeg ikke kan si hvor var eller hvem er, i tillegg til et “førstelinjemottak” av sårede og skadde og der evakueringsfolka holdt til i denne brigaden. Lærerikt og svært mye inntrykk. Spesielt når du besøker en bataljon som har mer enn 50% tap grunnet mangel på overvåkingsdroner så de ble omringet og kom i svært harde kamper (Nå får ikke Pål Pot og galegjengen bruke disse tallene for å simulere totaltap i den ukrainske hæren, for de og andre er jo helt på jorde når de beregner tap og snakker om krigen.) Selv denne avdelingen satte pris på besøk, få ting, ha tid til å stå og spise suppe og brødskalk sammen med de. 

 

4.Izium

Her har vi vært før. Olga German er vår faste holdepunkt og dere som følger oss på facebook har hilst på henne. Der leverte jeg masse til sykehuset. Det fungerer litt som en “sentral”, ikke bare for folk på sykehuset, men også dit kommer folk fra distriktene som trenger ting. Bleier, stearinlys, sko, osv.  Og pasientene er svært glade for litt ekstra godbiter på sykeleiet, eller de tilfeldig passerende soldatene som fikk en positiv overraskelse.

Izium begynner "å våkne” til liv etter okkupasjonen og vi skal tilbake.

 

5. Fortsettelsen

Når jeg dro hjem hadde vi fortsatt ting på lager i Kyiv. Hvorfor det, sier du? Hvorfor ikke få alt ut umiddelbart?  Vel, vanskelighetene er å få logistikk så det kommer til de som trenger mest. Å reise en plass og tømme bilen på et lager og dra hjem, er ikke vår måte. Det er det mange som gjør og de tingene settes sikkert pris på, men det kommer veldig ofte ikke helt fram. Vi bruker heller tiden.

Her kommer Ruslana inn. I tillegg til å hjelpe med dette, til å være våre øyne og sikre rett bruk av det dere gir så har hun også skaffet masse fra sine bekjentskaper. 

Vi bygger en liten organisasjon etterhvert, som IKKE skal være topptung, men å finne de rette folka som bidrar til rett utvikling, - og de skal vi gi lønn. Ikke så mye, men nok til at det er nok for dem til å greie seg, og ha råd til å bruke sin tid på de fattigste. Og siden arbeidsledigheten er stor vil dette også være verdifulle bidrag.

Se på bilder. Vips oss gjerne.

Tur 8 blir antagelig i midten av juni, og vi trenger:

Tepper, soveposer, liggeunderlag, halvtykke ull-sokker, gode sko, stearinlys, voksenbleier, barnebleier - og penger :-) (så kan vi kjøpe selv)

Håper dere syntes deres bidrag brukes fornuftig og så ønsker jeg dere en strålende Mai alle sammen, - dere sprer håp og glede.

 

24/4-23

Harald