4  ukers tur fra 13/4 - 14/5-25

Som vanlig startet reisen med at Pål Wiik-Wøien hentet og kjørte til Warszawa, med noen ekstra stopp underveis bla. ta med bidraget fra #HøstØst og levere skilter til @Oleksandr Kratov, som hadde gjort gitt en bil til UA-militære.

Første stopp i UA var #Lutsk, hvor vi fikk møte og bidra litt til kreftsyke barn som mottar palliativ behandling hjemme, ofte uten støtte fra det offentlige. Her ble det levert to rullestoler, seks dusjstoler, voksenbleier og muffins fra Milba

Neste stopp var #Pivni i Fastiv-regionen, hvor vi deltok på en påskefestival for over 200 barn og foreldre, arrangert av Oksana Trygub og Центр культурно-духовного розвитку "Золотоуст". Dette markerte også avslutningen på to års støtte fra BBrave / Fiodor-Foreningen til undervisning og aktiviteter. Dessverre har bidragene til oss minsket så drastisk at vi kan ikke holde denne aktiviteten lenger, men innsatsen har satt varige spor.

Rehabiliteringssenteret for soldater i #Kyiv mottok rullestoler, dusjstoler – og etterlengtede kanyler (yepp, plutselig var de tomme, og vi hadde ). Det håndgripelige beviset på hvor viktig små, men riktige bidrag er.

Orienteringssporten står hjertet vårt nær. T-skjorter (takk til @Bjørnar Olsrød som har skaffet 12-1300 T-skjorter med selveste NIKE-merke på, og mer info kommer om dette seinere) ble brukt som premier i rekrutterings/skolearrangement, og på #Kyiv_Spring_Sprint både delte vi ut muffins og stilte til start (resultatene egner seg best for #DønnSist-blekka til @Morten Andresen. Det var grisevanskelig og en stund forstod jeg ikke hvordan en skulle komme inn til en post, men kosta vel bare 5-6 minutter, fikk hvertfall igjen pusten :-))

Så bar den en dag på befaring i Fastiv-regionen hvor, takket være midler fra #HøstØst,skal vi utvikle skolekart og et skogskart, samt starte rekruttering av nye o-løpere. Allerede i sommer starter Olena Dotsenkointroduksjonskurs på syv skoler, og til høsten etableres klubb med to treninger i uka.

Oppholdet i Kyiv var preget av nærhet til krigen. Flyalarmer nesten hver natt, luftvernskyts rett utenfor hotellveggen, (12,7mm, 20 mm luftvern og noe som var enda større lager lyd, og noe traff de oppi lufta for det smalt voldsomt oppi der, men jeg så ikke noe.) Like irriterende er høytalerne på rommet som hver eneste gang og 2 ganger på ukrainsk og 2 ganger på engelsk proklamerer at det er flyalarm (som vi liksom ikke hører den gråtende gjennomtrengende ulet fra de sirenene) og at en ikke bør bruke heis når en drar til bomberomet, - umulig å få sove i slikt rabalder)

Kontrasten til de små, varme møtene i byen er stor.

Frontlinjen ble også besøkt denne gangen, med fokus på #Izium-regionen i #Kharkiv og #Druschkivka i #Donetsk. Her var det en protestantisk kirke som gjør fantastisk innsats for internflyktninger og soldater. Alt fra å dele ut nødvendigheter, vaske klær for soldater, holde søndagskaffe og litt trøst. Hjertevarm gjeng. Rullestoler, bleier, medisinsk utstyr, dusjstoler og rullatorer ble levert – sammen med muffins og forsøk på å spre humør.

Møter med soldater, en som ville fortelle om seilturen sin fra Danmark til Norge, eller en annen som lurte på om vi kjente Æirag som var en giod venn av han og levde ved kysten et sted. Tegning av norgeskart i sanda, og jeg tror han Æirag bor i Haugesundområde på ei øy der....?

Tiden i Kyiv ga også rom for noen private ærender denne gangen (som i sin helhet er dekket privat), samt å pleie vennskap og nye bekjentskaper. Blant annet en fantastisk påskefrokost hos øyelegen min og familien hennes.

På vei vestover stoppet vi igjen i Lutsk hos Maria igjen og leverte det siste vi hadde: to barnerullestoler, voksenbleier, sengeunderlag, muffins, leker og kosedyr og ikke minst en god prat. Hennes arbeid for syke barn og familier rører dypt, og fortjener mer støtte.

I #Ivano_Frankivsk møtte jeg historieprofessor @Myroslav Voloshchuk, og rakk tre dager med orienteringsløp (nok en gang bunnresultat, inkludert å “sabotere” stafettlaget ned til 5. plass). Som Daria (som kommer til Norge og fjelløpene i Juli) sier: Én ting er å løpe sakte, en annen å være dum i tillegg.

Søndag kveld kom jeg over grensa til Polen, kun tre timer denne gang, og fikk en rolig natt på hotell – uten flyalarmer. En uvant luksus.

#VanHuldra blei satt på #Chopin_flyplassen og #Trailer_Pål fløy som vanlig ned tar siste etappe hjem (kostnader på egen kappe. For en mann).

Takk til alle som har bidratt – på alle måter, - dere har gjort noens live ganske mye lysere.

PÅ Facebook kan dere se mere detaljer om turen
​