top of page
bil i izium.jpg

“Tour to The Braves” Nov.2023

370217028_1542328983197573_2556248616676617037_n.jpg
393890958_1608151143049890_4166534483362478548_n.jpg
398322203_869775401294641_1316461608123968281_n.jpg
370059574_1750672018728849_4063526979928585940_n.jpg
369663750_3229110910716780_8631777246068525326_n.jpg
387501336_3527601167478748_6644155602964776653_n.jpg
370331425_902371631442613_3490970792343927883_n.jpg
375013763_660728829575302_3672714077500019104_n.jpg
377261566_395456409580553_8341387566271203864_n.jpg
400029181_1706158873239653_5635055984466757737_n – Kopi (2).jpg
367361297_1894877440909005_8003846937814732634_n.jpg
371463565_859784862298830_887403214558025000_n.jpg
371494178_1138953227480812_5435932228621183509_n.jpg
372166424_1450026178907653_315068397508105801_n – Kopi.jpg
384567501_888691612619745_327951032100415309_n.jpg
400266683_806080641193459_415259253987710369_n.jpg
400266675_2992379910893038_1448911042430717922_n.jpg
398407522_669682688680339_3299366421980119765_n – Kopi (2).jpg

Det kalte vi vår 9. tur til Ukraina, - etter at Moskovittene bestemte seg for å grabbe mer av landet. Tok Z som sitt symbol, som mange av deres kjendiser og idrettsstjerner stolt eksponerte. “En spesialoperasjon" og ikke en krig må vite, - og slagordet “Kyiv in 3 days” blei solgt med stor entusiasme i Russland og deres villige mikrofonstativer.

Vi i Fiodor Foreningen gjør hva vi kan for å hjelpe en hardt kjempende og svært modig befolkning, og her er litt fra turen vår denne gangen, snart to år ut i krigen.

Vår faste lokale stab, Gunn Ingeborg Kval-Engstad Astri Omland Kari-Anne Engravslia, - forsterket av bl.a. Linda Latterkatten Kval-Engstad og Oddgeir Omland hadde samlet og pakket masse nødvendig utstyr fra rause givere.

Stearinlys. Både til å lyse opp i mørke vinterkvelder når Moskovittene bomber sivil infrastruktur gjennom den kalde årstid, men også til å mikses med parafin og smeltes om til “skyttergravslys”. Disse brukes til å varme seg langs frontlinjene, ved at en setter seg krumbøyd, tar et teppe, teltduk eller pressening over seg og har lyset mellom beina og forsøker å få varmen.

Bleier til barn og voksne. Bleier til voksne gir gamle, uføre og sårede på sykehus mer verdighet enn vi kanskje fatter.

Medisiner, tepper, klær og førstehjelpsutstyr til førstelinjemottakene for sårede langt øst og sykehuset i Izium

Sko fra @Olympiasport skaffet av Frode Robertsen, fotballer fra Beha Sport, fotballtrøyer fra @Odd ballklubb og sjakkspill fra Norges Sjakkforbund og + masse mer.

Og til slutt fylte vi alle ledige rom i bilen med fantastiske muffins fra Milba. 6336 for å være eksakt. Smil og motivasjon disse får fram i folk er ikke mulig å overvurdere, hos O-løpere, barn, gamle, politi, sårede, soldater, frivillige, en og annen hund fikk tigge til seg litt også

Utrettelige Pål Wiik-Wøien kjørte vanHuldra til Krakow, via ferga Karlskrona-Gdynia, så jeg sparte to dager og kunne ta flyet.

Deretter gikk turen gjennom Slovakia, 6,5 timer på grensa og til Uzjhorod. 2 dager fri og O-løp med 600 ukrainere som feiret at for 60 år siden gjennomførte de her det første “nasjonale” o-løpet i Ukraina, hurrraaaa!!! ….. Og mer enn 50 % av deltakerne var under 18 år!!!

Søndag blei det en lang lang lang kjøretur til Kyiv, med en mellomaksel som truet konstant med å riste både bilen og nyrene mine i fillebiter. Kom i ett helt stykke til Kyiv og mandagen gikk med til å reparere bil (de er gode til slikt der nede)

Så startet oppgaven med å distribuere alt jeg hadde med, men også 12 fulle Europaller med vinterklær og utstyr som var fraktet ned av fetterne Torbjørn Omland og Harald Omland (Store Harald) i våres, og lagret her gjennom sommeren.

Gjennom egeninnsats, @ruslana, Ukrainian Patriot og Valeri i Philadelpia-kirken i Kyiv (takk Bengt Quarsten for hjelpa med det) fikk vi alt gjort i løpet av de neste 2 ukene.

Vi besøkte #BBrave-Kids prosjektene med undervisning, sosialisering og idrett i Fastivregionen, som Oksana Trygub administrerer som frivillig.

Det smelter hjertet mitt (og Ruslanas) å se hvilke utvikling som skjer med små mennesker i trygge, kreative, kunnskapsrike og kjærlige omgivelser, - og igjen takk til Trosvik GTA Solution Øygarden Eiendomsservice As Risør Engineering Sigrid Bleie Omland og @huldra Eiendom som holder dette i gang med faste bidrag. Barna har laget kjempesøte takkekort og minner til disse sponsorene, - som vil finne vegen til dere snart.

De hadde av en eller annen grunn funnet ut at jeg likte kosedyr og jeg har mottatt nå et nytt medlem av crewet , hele bamsen er håndlaget. “Smelt smelt”

Til #Poltava dro vi med nesten 40 O-ungdommer og løp O-løp. Grytidlig opp, regn og litt kaldt, men hva gjør det når vi alle fikk sove i en stor gymsal. Dusj var det ikke der, men hvertfall 2 toaletter. Og på morgenen lager Olena Dotsenko en svær grøtfrokost som nytes, mens baller fyker rundt hodene på oss, - fordi disse ungene må jo bare spille basketball mens de spiser. For en energi!!!

Heldigvis er de så spreke at de dytter oss ut av søla når vi uunngåelig kjører oss fast.

Deretter gikk resten av uka i Øst, langt Øst og lengre enn langt, - østre Kharkiv oblast. “Hovedkvarteret” mitt blei i kjelleren til Andreyii i byen Izium. Under huset hans har han kjeller som er et bomberom fra 2.verdenskrig, tryggere blir det ikke. Andreyii er en strålende vert, og mitt personlige slankeprosjekt blei til de grader utfordret. Av dramme-shot (han hadde en fantastisk honning-likør/vodka som det var vanskelig å ikke “ta en til av”) honning, egg og brød og masse “rar” mat. Besøkende kom på kveldene og skulle møte denne langveisfarende variagen (meg altså) og da var det standard med litt flytende selvsagt. Det er uhøflig å si nei , hvertfall før etter den fjerde.

I bomberommet bodde også 2 katter og 2 hunder, som jeg er sikker på hadde en avtale seg imellom om å holde gjester med selskap hver sin natt. Koselig.

Dagene brukte vi nyttig, takket være Olga German som guide, oversetter og organisator, - for ei dame!!

Vi forsynte nyttige ting til foreldreløse barn, et privat frivillig lokalt hjelpesenter, sykehuset selvfølgelig, militært sanitet for førstelinjemottak ved fronten, andre militære avdelinger i Izium, Lyman og øst for for Borova, - og på Izium brannstasjon som Moskovittene hadde funnet ut var en fin plass å rakettbeskyte et par uker tidligere.

På veg tilbake til Kyiv, i et vegkryss møtte jeg igjen politimannen og hundene vi hjalp en mørk, kald og guffen kveld i fjor vinter. Virket som tusen år siden, dengangen verden så litt mørkere ut i denne delen av verden. Nå var bensinstasjonen bygget opp igjen og hundene feitere For et koselig gjensyn med både 2- og 4-beinte som kjente meg igjen.

I Kyiv arrangerte Olena Dotsenko “Oleksandr Sheremets cup”. En markering av en eksepsjonell mann, leder av O-klubben @Kyiv Sever, - inntil Moskovittene fant best i å henrette han i Irpin i begynnelsen av mars 2022.

Over 600 deltagere var det her, tross kulde og regnvær, men som Olena sa: det har aldri stoppet Shasha (Oleksandr) fra å løpe før, så hvorfor nå.

Og første gang jeg har opplevd 90 minutter utsettelse av fellesstart i et O-løp pga flyalarm. Russiske Mig-fly lurte langs grensene med langtrekkende raketter som skulle finne sivile mål i Kyiv. Eller kanskje de bare ikke liker O-løp

Fiodor Foreningen delte ut muffins til alle, og alle fikk ei drikkeflaske sponset av Olympia sport. Svært populært.

Så måtte jeg hjem, sånn plutselig.

På en krystallklar kjølig solskinnsettermiddag i landsbyen Vepryk, på et gressjorde som fotballbane, 36 barn fra 8 til 14 år er samlet for å trene fotball. I august var det ikke aktivitet her i det hele tatt, men vi har endelig samlet et fotballag. Trenet av en gammel Dynamo Kyiv-spiller. I sommer hadde de Ikke utstyr, ikke en eneste fotball, - og langt fra det du tenker på som treningsklær. Så i August kjøpte vi noen få baller til de. Nå i november har vi med mange baller, plasthatter, drakter, muffins, drikkeflasker, luer og mer greier. For en lykke å se hos ungene, hos de av foreldrene som er med, fra Igor. Verden er plutselig så god den kan være på denne delen av kloden.

Dette gledet jeg meg å fortelle dere hjemme.

Så tikker en melding inn på telefonen. “Oddbjørn er død”. Hjerte sank. Hvordan kan en bli så lei seg over noen en fysisk kjenner såpass lite? Noen møter, noen meldinger, en liten prat…..men ikke kjenne ordentlig.… jeg vet ikke, men sorgen tok meg. Er det trøst at Oddbjørn virkelig ville likt det vi har satt i gang her? Idrett, barn, glede, en ny sjanse …. Jeg tror det.

@Oddbjørn Kval Engstad, en som i stillhet har gitt oss rause bidrag, - og viktigere har gitt meg motivasjon til å holde på videre. Oddbjørn du vil for alltid bli savnet nå, av flere enn du kanskje trodde.

Den tunge turen hjem gikk ganske greit egentlig. Var ikke i hummør til mange timer i kø på grensa så prøvde noe nytt. Plasserte hjelm og skuddsikker vest i frontruta, - det virket . Slapp å stå i kø ved utpassering av grensa, så det tok bare 90 minutter å komme over.

vanHuldra (bilen altså ) parkert i Warszawa, Pål Wiik-Wøien vinket til meg på Torp, på sin veg ned for å hente den, og 2 døgn seinere var den i Oslo. For en mann, for en mann!!!.

Takk til alle som hjelper, og spesielt de jeg har glemt å nevne.

Ny tur i mars

#BBrave alle sammen.

Harald , November 2023

371517327_2397351993805683_2028075104733921006_n.jpg
386848455_884801459570551_786696846392269183_n.jpg
399972433_379201107901739_3071034223229083709_n.jpg
370214583_2722240887952122_377088295692482345_n.jpg
377252951_607835591426412_3964769427398750241_n.jpg
bottom of page